Each day is a gift and not a given right!

Alle har sikkert hørt den sangen der på radio noen ganger på radioen i det siste, husker faktisk ikke helt hva hele sangen heter, men den starter med "each day`s a gift and not a given right". Idag satt jeg å leste noen av tekstmeldingene jeg fikk natta jeg måtte opereres og i dagene før og etter. Jeg ble faktisk like rørt nå, nesten to måneder etterpå over hvor mange som brydde seg, om ikke annet nok til å sende en tekstmedling. Det kommer i tillegg til timelange telefonsamtaler og også mange besøk som betydde så utrolig mye for meg!

Her kommer utdrag fra noen av tekstmedlingene (navn er selvsagt sensurert:P)

"På full fart frammøve du då? ååå va det helium de fylte deg med? nesten ude å flyr du då;)"
"Hei kordan går det me deg, ka sa legene... tenke masse på deg. KLEM"
"Hehe, godt å høre at det gikk godt, og at du tar tingene med bra humør. Sov godt og så snakkes med!"
"Flott, du e ei grepa god jente. Husk å passe på deg selv"
"så bra de fant ut litt av det då. Du e reine kindereggsjokoladen.... "

det kom diverse meldinger frå ein haug med forskjellige folk, og det va utrolig deilig. Ikkje minst et par gode samtaler eg hadde på mobil før eg blei trilla kjapt ned på operasjonsstuå. Det e klart at det va knalltøft, og eg va jo ein liten tanke nedfor (det e faktisk lov itte at de kutte opp magen din). Men itte mange timer under kniven, og endel påfølgende på intensiven så blei eg heldigvis utskreve i bedre form enn før. Og nå sju-åtte uker ittepå e eg nesten heilt tebage te sånn som eg va før operasjonen (litt smerter må man tåle). Og siste kontrollen hos legen så utrolig bra ut og fekk mange gode nyheter. Fant ut at dette va lettaste måten å fortella litt om ka som har skjedd.

Men denne operasjonen jeg fikk, og tiden på intensiv, sykehusavdeling og etter hvert hjemme etterpå fikk meg til å tenke litt på denne setningen HVER DAG ER EN GAVE. Plutselig så skjer det noe som du ikke hadde forventet, noe som snur opp ned på hvordan livet var før. Positiv som jeg er klarte jeg å vri det til noe positivt, jeg lærte mye om hvordan det er best å høre både gode og dårlige nyheter, og hvordan det er å være på pasient sida av sykehussystemet. Må jo ærlig innrømme at jeg liker meg mye bedre på den andre sida. Men det er lite som skal til for å faktisk finne ut hvor viktig det er å ta vare på alle de gode dagene. Det er dem det er verdt å huske, og legge litt krefter ned i å huske. Det er ingen fare for det negative. Det klarer vi å huske uansett! Men kansje er det også viktig av og til å få en påminner om at du ikke alltid styrer alt i livet helt selv, men at ting bare skjer plutselig og brutalt.

Vi har nå nylig også feiret påske. Denne påsken fikk vi et veldig trist budskap på jobb hos meg. En av våre utrolig dyktige og operative kollegaer døde i en alder av kun tjueåtte år. Noe som er alt for tidlig, og som selvfølgelig fører til spørsmål på hvordan dette kunne skje. Igjen sitter det enke og barn, og mange tanker er gått til dem i denne tiden. Han var en fantastisk dyktig mann, og omsorgsfull overfor kollegaer, hospitanter og viktigst på jobb pasienter! Men av og til snur livet i en slik vending at det en dag plutselig er ferdig. Tanker og bønner har gått til familien hans de siste ukene, noe jeg neppe har vært alene om. Dere som leser dette kan veldig gjerne også sende en tanke opp! Det er mange som sitter alene igjen med spørsmål som aldri vil bli besvart.

Derfor vil jeg oppfordre til å hver eneste dag som en gave. Det betyr ikke, "lev hver dag som den skulle vært din siste" man kan få psykiske problemer av mindre:p men hver dag er en gave, prøv å glede deg over den - om det ikke er større enn pinnsvinet du ser på vei hjem fra jobb eller skole. Tekstmeldinger som lyser opp i hverdagen, eller et godt minne med noen du er glad i. Sånn ellers e det vår, og for mange står vårforelskelsen i tur (kunne veldig gjerne tenkt meg det eg og - så det e bare å melde sin interrese:P). Og prøv å nyte dagene og behandle gaven fint!

Hilsen Ellies gale univers!