Om meg

Bildet mitt
Hei og velkommen til min lille verden:) Her komme det ut tanker om livet, universet, alt og ingenting. Litt noveller, dikt og eventyr, någe e skreve sjøl og aent e ting eg komme øve og like godt. Kos deg på bloggen min:)

onsdag 18. august 2010

Ein litt annerledes sommer

Vel eg som de fleste andre hadde nogen kjekke planer for sommaren... Eg sgo te Mandal, te Kristiansand og ein tur te Arendal og kose meg på det blide sørland. Sgo bade og leke, gå tur og ver frisk og rask. Som de fleste har fått me seg kan eg vel gå god for at sommaren min desverre ikkje blei heilt sånn som planlagt. Men tri uker "ferie" eller ihvertfall ikkje i mi egå seng fekk eg...

Den 10juli va eg på ein kjempeflotte fjelltur me Hans Magnus og Gaute... På slutten av denne fjellturen blei eg svimmel, shaiky, kvalm osv... Stakk ein liten tur innom ein lege eg kjenne, og fekk sjekka ut at det ikkje va alvorligt. Eg rekna jo då me at det bare ville ta nogen dager og så blei eg fin igjen. Men den gang ei... Mandagen fekk eg så vondt at det ikkje va aent å gjørr enn å ta turen te lege og rett videre te sykehus. Blodige diare og sånn pleie ikkje ver eit generelt triks og det blei tatt ein haug me prøver. Eg har i sommer fått prøve å svelge den beryktede "slangen". Det va kje så gale som de sga ha det te, men eg har jo ein mistanke om at de beroliggande og smertestillande medisinene hjalp godt på. Eg har vært to tri runder i ein CT-maskin og tatt så mye blodprøver og diverse andre ting og slanger opp og ned og inn og ut alle veier at det e heilt utrolig. Eg blei jo litt bedre, og som de fleste sykehus då gjørr, så tuppa de meg ut. Fem dager seinere va det tebage igjen, endå verre enn fyste gangen. De tok kje så mye meir prøver, sendte meg hjem igjen. Der klarte eg å ver i to uker, men te slutt klarte eg desverre ikkje å holda på vann eingang alt kom i retur, eg har aldri spydd så mye i heile mitt liv som denne sommaren. Og itte to uker hjemma måtte eg inn igjen på sykehus. Denne gangen blei det et langt opphold på to uker, men de fant ut ka eg hadde, klarte å behandla symptomene. Noge som førte te ganske lange tid for min del me sondemat (eg gav til og me sondematen og stativet navn... Wheely og Wheelybag:p). Du kan tro eg va veldig fornøyd når eg fekk sleppa å ha sonden videre... Sjøl om an kom opp på ein ganske så ubehagelige måte. Den kom raskt og brutalt opp samen me oppkasten, ein opplevelse eg godt kunne klart meg uten. Eg jobbde iherdig og klarte å unngå å få ny sonde, sjøl om det krevde mye jobbing å spise aenkver time, bittelitt og kjempeseint for å få te å beholde maten... Ein del nye opplevelser i sommer som eg hadde klart meg ganske så godt uten, men eg har så absolutt lært veldig mye om koss det e å midlertidig miste kontrollen i ditt eget liv. Når du ikkje ein gang kan kontrollera sånn små ting som ka mat du får te å beholda då e det jo sjølvsagt ganske kjedeligt.

Men eg har oppdagt endel andre ting i sommer, eg har nogen fantastiske venner som alltid stille opp. Det gjekk ikkje ein einaste dag uten besøk, på de roligste dagene hadde eg kun to te tri innom, og på de beste hadde eg opp te seks-åtte stykker. Det har vært heilt fantastisk at dokker stille så masse opp, det e noge eg har satt utrolig stor pris på, sjøl om eg ikkje alltid har vært heilt våken og klart å holda på bevisstheten mens dokker har vært der har det vært godt å veta at det e så mange som faktisk bryr seg. Tusen takk:D

tirsdag 29. juni 2010

Sommer, sol og hoppemor!

Nå e sommaren skikkelig i gang, det merkes veldig godt sommarturnusen e utrulert på jobb og den nye utfordringen me å kjøre me vikarer e igang. Det e både utfordrande, men og vanvittig spennande. Eg e veldig glad i små og store utfordringer for meg sjøl, og dette e ein utfordring me både vokse og lære mye på.

Skolen blei ferdige i starten på juni, den 23 juni på kvelden kom resultatet fra årets jobbing. Det va ikkje så godt som eg hadde håpt på, men godt nok te at eg har bestemt meg for å gje det ein sjangse å ble her heima i Norge. Det e veldig spennande og skummelt å ta ein sånn avgjørelse for seg sjøl, for det e klart det at det betyr vanvittig mye! Eg blir her, kansje har eg då ein sjangse på å få et normalt familieliv ved siden av studiene? kansje får eg ikkje gode nok karakterer på de neste fagene og må ta ein ny vurdering. Mye spørsmål som svirre rondt i håve på meg. Men det å ha bestemt seg hjelpe veldig godt på. Så må jo dette som så mye aent tas opp te ein nye vurdering itte som tiå går. Men for de som va bekymra for at eg kom te å reise fra stavanger me det fysta, eg blir te høsten og, og sga kosa meg der i diverse studier;)

Nå har eg langfri og den tilbringes på hyttå te tante i arendal, det e jo alltid ein spennande prøvelse! Det e veldig veldig veldig hyggelig, kansje litt hyggeligere enn det eg hadde satt pris på:p men sånn e det jo når man sga på tur me sin bestemor:p det males på stoler, heies på turer på 200m og strykes og vaskes kl@r, det morsomste av alt e avføring, ingenting e viktigare en bæsj, koss mye, kordan ser an ut og så videre og så videre... kjenne det e nok av det på jobb, så det e jo mindre spennande å tilbringa flerne dager me å fokusere på dette:p ellers e det jo deilig me sommar på sørlandet! godt og varmt, sørlandsver, hengekøya og topplaus soling! heilt fantastisk:D det einaste det ikkje e varmt nok te ennå e bading! men det komme nok onna tvang te neste veka når eg e tebage i stavanger me Marianne:D som sga feire bursdagen sin:D weee eg glede meg... Håpe og på et lite spennande prosjekt som går på å klippe håret (det skal sjølvsagt ble gjort på same måte som tidligare saks, speil og maria:P) mye morsommere en frisørtime og det pleie å enda veldig vellykka... God sommar hilsen fra det blide sørland:D

tirsdag 15. juni 2010

Rød e og ein farge!

De som syns eg ikkje har fått farge i år tar skammeligt feil, eg har masse masse masse farge, den e fin og ujevn og lysande rød! Kver gang an begynne å nærma seg brunt så e eg sjølsagt litt for lenge ute i solå og vips så e den selvlysende hummeren tebage:) Men farge blir det te slutt, og hvis eg sga bry meg litt om sånne detaljer som vitaminer og sånn så produsere eg jo masse D - vitamin for tiå!

I min lille verden skjer det jo stadig noge nytt, ikkje alltid så mye spennande men nytt hvertfall. Nå prøve eg å venna meg te et liv uten eksamenslesing og skolearbeid! De som meine det e hardt å ver student kan få prøva 10 dager med mitt liv, student og full jobb ved siden av. Når du oppi miksen hive andre ting som faktisk må ordnas NÅ og ikkje om fire uker og et langt opphold på sykehus - så kan dokk komma å snakka om det e travelt å ver student ittepå:p Eg e jo sjølvsagt såpass aktive av meg at eg ikkje sga ha meir enn et par veker fri i sommar... Her betyr altså et par 3 og ei halv:p lure litt på ka som sga gjeras me det der som hette ferie, men endte vel opp med at eg sgo enn liten tur på arena og ein hyttetur te arendal:) så får eg bare s ka ellers sommaren bringe med seg:D Hvis nogen plutselig vil ha meg me på noge så e eg allti me! Som eg så ofte seie "eg e me på alt" MERK AT ALT E EIT DEFINISJONSSPØRSMÅL!

Har jo et par kompiser som har ympta forsiktig frampå om ADHD den siste måneden... Dokker kjenne meg bare ikkje godt nok! Har faktisk ikkje ADHD for eg kan ver rolige av og te:P men energi nivået e det jo generellt ikkje så mye å sei noge på. Eg e spent på koss høsten blir, har fått streng streng streng beskjed om at nå må eg se te å læra meg å dansa swing, så nå bler det swinging på universitetet:P ved siden av e planen tjue studiepoeng på misjonshøgskulen i Etikk (kansje på tide at eg finne etikken:P), så blir det vel matte og me får se om det blir 10 random studiepoeng) det blir spennande... Hvis eg e litt heldige dukke det kansje nogen spesielle opp og;) det hadde vært litt ekstra gøy:D nå e det natt på dette random blogginnlegget... nattinatt

tirsdag 18. mai 2010

"Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.
Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?
Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?"
Då har det akkurat vore 17mai, og til tross for mine store planer om å lesa på eksamen blei eg nå me på 17mai frokosten te KRIK. Kjempevellykka frokost på hotell (siden eg ikkje har nogen som spandere hotelweekender på meg me jevne mellomrom så e jo kje det kvardagskost), og flotte 17mai tale;D Så koste me oss mye me leker som sekkeløp og spring med poteten. Ittepå tok me turen opp te stavanger sentrum fira flotte og bunadskledde jenter :) om eg tørr å sei det sjøl så va me faktisk ganske så flotte alle samen! Der spiste me IS, e kje 17mai uten is, og nå har den gode gammaldagse pæreisen komt i butikken (men tror ikkje de har troffe heilt me esterblandingå si - for det va kje mye pæresmak å skryta av):p Så såg me russatoget, som holdt tradisjonen godt ved like med ein gjeng bakfodle ungdommar som lagte show med sykler og fløyter i toget... ganske så festligt, men eg tror nogen av dei har bomma litt på seksualundervisning i praktisk del då altså... de hadde me seg ein imponerande mengde oppblåste kondommer, så får satsa på at de ikkje tror at det egentli e så stort... då kan de nok bli meir enn litt skuffa... Eg må jo faktisk ærligt innrømma at det ikkje hadde vært aktuellt med noge som e så stort at du kan få 10liter melk eller vann inni det... det e tross alt ikkje størrelsen som telle:p ALT ME MÅTE!
Itte ein fantastiske formiddag i stavanger va eg veldi flinke og gjekk heim for å lesa på matte eksamen som e imårå tidligt:S kan vel ver ærelige nok te å sei at eg grue meg litt te den, men har nå sånn nogen lunde kontroll innbille eg meg. Hadde ein liten eksamenskremsel når kalkulatoren plutselig omprogramerte seg! det e krise dagen før når du ikkje ane kos an sga programeres tebage... Heldigvis kom pappa og redda dagen! Så nå e eg steinklar te eksamensstart imårå som og innebære at eg må stå tidligt opp! Eg som syns at 9 e såvidt å definera som morning kan nok få det litt interresant når eg sga ver på skulen halv ni! Men alt går nok godt!
Igår kveld hadde me faktisk ein fantastiske kveld, det va ein av de mest behagelige 17mai kveldane eg nogen gang har hatt (og løye nok så va eg det einaste lokale innslaget). Me koste oss fira stykker oppe på Ullandhaug, me episoder av NCIS, ligretto (heilt rektigt jentene vant:P), bakte te og me brownies frå bånn for fyste gang, jammi! Og hørte på nydelige sanger me eget "liveband" fantastisk deilige og avslappande kveld før eksamen (og tror ikkje eg kom opp i mine te vanligt 30 000 ord jabbing den dagen)... fekk igjen et LITE hint om at eg bør begynna med Swing (jada jada eg har store planer om det, og satse på at ortopeden gjer grønt lys for litt fleire aktiviteter itte undersøkelsen imårå:p)... Som mi gode venninne nevnte, det e masse kjekke gutter på swingen sitat: "bare se på prakteksemplarene i sofaen" hehe så då e det vel bare å begynna då? :p
Nå vil eg takka alle for ein flotte 17mai feiring, det blei ein fantastiske dag:D Og lykke te med eksamner og sånn folkens... nå sga hvertfall eg ha ein milliard eksamner:D

søndag 16. mai 2010

Ansvar og konsekvenser

Det er nå en gang sånn at jeg kommer oppi mye rart i livet mitt, jeg leiter faktisk ikke etter det engang... Det dukker bare opp. Men sånn er det nå en gang, idag kommer det et lite hjertesukk fra meg. Å nå tenke alle sååååå utrolig kjedelig, ihvertfall når øveskrifta e ansvar og konsekvenser. Men jeg har tenkt litt på dette med konsekvenser, ALT du gjør får betydning, kansje bare for deg selv, men i mange tilfeller også for andre. Og hvorfor skal andre stille opp og ta ansvar for dine handlinger? Noen må rydde opp i rotet etter deg (og da snakker jeg ikke på rotet på kjøkkenet!).

Når en mann finner på å gjøre noen gravide har han værsågod å stille opp etterpå. Det er ikke sånn at det er jentas feil, og at hun kan bare ta abort! Det er ikke den letteste avgjøreslen. Og all ære til de som tørr å velge å bære fram barnet sitt alene, selv om det står respekt av å leve med å ta abort også. Men de færreste har lyst til å ta abort på en unge de har planlagt sammen med kjæresten sin, når idioten så finner på å forsvinne synes jeg seriøst at noen burde lære ham litt mer manerer. En baby er ikke et problem du kan stikke under en stol, du må tørre å stå opp å stå til ansvar for dine egne handlinger. Det var dagens lille hjertesukk frå strikkeverkstedet.

Sånn ellers er det ganske så travelt i Elli`s gale verden, nå begynne eksamnene for fullt på onsdag, og jeg er kanonspent på hvordan det kommer til å gå. Vi har nå kommet til 16 mai, og jeg erklærer meg ferdig utlest i matte og norsk (kanje litt tøft tre dager før eksamen) men det nytter ikke med siste liten lesing (lærte det i si tid i studieteknikk faget mitt;) nå e det to te tri eksamner i uka fremmover, og bare sånn for å skryte litt så e det ved siden av full jobb (sjøl om eg har vært syk de siste ukene:p ikkje så kult å spy men meg å doen har blitt gode venner... og te alle de som har kommentert spyinga: NEI eg e ikkje gravid (eg har til og med masse beviser - e bare å spørr)... Så nå e min verden veldig omkransa av eksamensforberedelser og eksamensnerver. Ved siden av at eg e sånn føre var og har pakka fødeutstyr te ei venninna som ikkje har termin før om nogen måneder... men e akkurat som regntøy, pakk det tidlig så får du kje bruk for det;) Og 17mai foreberedelsene e på gang, e veldig i tvil i valget mellom bunad og kjole, helle litt mot kjole fordi bunaden ikkje e heilt kontroll på ennå... e noge me at skjortå må vera reine te 17 mai, ikkje det besta å komma på dagen før:D

God 17 mai, og ta ansvar! :D

mandag 19. april 2010

Each day is a gift and not a given right!

Alle har sikkert hørt den sangen der på radio noen ganger på radioen i det siste, husker faktisk ikke helt hva hele sangen heter, men den starter med "each day`s a gift and not a given right". Idag satt jeg å leste noen av tekstmeldingene jeg fikk natta jeg måtte opereres og i dagene før og etter. Jeg ble faktisk like rørt nå, nesten to måneder etterpå over hvor mange som brydde seg, om ikke annet nok til å sende en tekstmedling. Det kommer i tillegg til timelange telefonsamtaler og også mange besøk som betydde så utrolig mye for meg!

Her kommer utdrag fra noen av tekstmedlingene (navn er selvsagt sensurert:P)

"På full fart frammøve du då? ååå va det helium de fylte deg med? nesten ude å flyr du då;)"
"Hei kordan går det me deg, ka sa legene... tenke masse på deg. KLEM"
"Hehe, godt å høre at det gikk godt, og at du tar tingene med bra humør. Sov godt og så snakkes med!"
"Flott, du e ei grepa god jente. Husk å passe på deg selv"
"så bra de fant ut litt av det då. Du e reine kindereggsjokoladen.... "

det kom diverse meldinger frå ein haug med forskjellige folk, og det va utrolig deilig. Ikkje minst et par gode samtaler eg hadde på mobil før eg blei trilla kjapt ned på operasjonsstuå. Det e klart at det va knalltøft, og eg va jo ein liten tanke nedfor (det e faktisk lov itte at de kutte opp magen din). Men itte mange timer under kniven, og endel påfølgende på intensiven så blei eg heldigvis utskreve i bedre form enn før. Og nå sju-åtte uker ittepå e eg nesten heilt tebage te sånn som eg va før operasjonen (litt smerter må man tåle). Og siste kontrollen hos legen så utrolig bra ut og fekk mange gode nyheter. Fant ut at dette va lettaste måten å fortella litt om ka som har skjedd.

Men denne operasjonen jeg fikk, og tiden på intensiv, sykehusavdeling og etter hvert hjemme etterpå fikk meg til å tenke litt på denne setningen HVER DAG ER EN GAVE. Plutselig så skjer det noe som du ikke hadde forventet, noe som snur opp ned på hvordan livet var før. Positiv som jeg er klarte jeg å vri det til noe positivt, jeg lærte mye om hvordan det er best å høre både gode og dårlige nyheter, og hvordan det er å være på pasient sida av sykehussystemet. Må jo ærlig innrømme at jeg liker meg mye bedre på den andre sida. Men det er lite som skal til for å faktisk finne ut hvor viktig det er å ta vare på alle de gode dagene. Det er dem det er verdt å huske, og legge litt krefter ned i å huske. Det er ingen fare for det negative. Det klarer vi å huske uansett! Men kansje er det også viktig av og til å få en påminner om at du ikke alltid styrer alt i livet helt selv, men at ting bare skjer plutselig og brutalt.

Vi har nå nylig også feiret påske. Denne påsken fikk vi et veldig trist budskap på jobb hos meg. En av våre utrolig dyktige og operative kollegaer døde i en alder av kun tjueåtte år. Noe som er alt for tidlig, og som selvfølgelig fører til spørsmål på hvordan dette kunne skje. Igjen sitter det enke og barn, og mange tanker er gått til dem i denne tiden. Han var en fantastisk dyktig mann, og omsorgsfull overfor kollegaer, hospitanter og viktigst på jobb pasienter! Men av og til snur livet i en slik vending at det en dag plutselig er ferdig. Tanker og bønner har gått til familien hans de siste ukene, noe jeg neppe har vært alene om. Dere som leser dette kan veldig gjerne også sende en tanke opp! Det er mange som sitter alene igjen med spørsmål som aldri vil bli besvart.

Derfor vil jeg oppfordre til å hver eneste dag som en gave. Det betyr ikke, "lev hver dag som den skulle vært din siste" man kan få psykiske problemer av mindre:p men hver dag er en gave, prøv å glede deg over den - om det ikke er større enn pinnsvinet du ser på vei hjem fra jobb eller skole. Tekstmeldinger som lyser opp i hverdagen, eller et godt minne med noen du er glad i. Sånn ellers e det vår, og for mange står vårforelskelsen i tur (kunne veldig gjerne tenkt meg det eg og - så det e bare å melde sin interrese:P). Og prøv å nyte dagene og behandle gaven fint!

Hilsen Ellies gale univers!

lørdag 27. mars 2010

Av og til blir de viktige tingene i livet fryktelig uvirkelige!

Av og til blir det som er viktig i livet så fryktelig fryktelig uvirkelig. Dette skjer når ting som går ut over de små hverdagsproblemene plutselig sparker oss i magen eller slår oss i trynet. Det er da vi må huske på å ta vare på hverandre og de som er rundt oss, vise folk at vi er glade i hverandre og bryr oss. Det er utrolig å se hvor mye folk som stiller opp og hjelper til når livet går på tryne for noen man bryr seg om. Det er ingenting som er bedre enn hjelp av kollegaer, venner og også prest. Sykehuspresten på SUS skal berømmes som en fantastisk dyktig mann. Også mange gode kollegear. En oppfordring til alle: Ta vare på hverandre:D