Dagens små og store gleder og observasjoner!

Dagens sitat

"Visste du at eggcellen er kroppens største? Og at sædcellen er kroppens minste celle?"

Dagens vits!

To karer møtes på en bar. Den ene hadde giftet seg noen dager før, og kompisen spørr selvfølgelig hvordan han trives som gift... "Jeg lurer på om jeg visste hva jeg gikk til, da jeg våknet morgenen etter bryllupet, søvning etter en ør og het elskovsnatt gjorde jeg en brøler av dimensjoner: av gammel vane la jeg en tusenlapp på nattbordet som takk for natten!", "skitt au, kona di tar det nok bare som en kjærlig oppmerksomhet" svarer kompisen... "problemet er at hun i halvsøvne rakte meg en femhundrelapp tilbake!"

Dagens små og store gleder!

Idag har jeg vært på besøk hos min morfar, min morfar er et fantastisk menneske, han har tidligere vært lærer mange forskjellige steder i Norge, oversatt bøker, og var utrolig dyktig i matte og Norsk, han har blant annet vært rektor på Sjernarøy. Vært veldig aktiv i skytterlaget og vært en aktiv morfar opp igjennom barndommen min. Det har alltid vært gøy å ha somre i huset hans i Sirdal der vi fikk klatre opp på solstolen hans og se på rådyrene i hagen. Gode minner som er viktige å ta med seg! Han ligger nå på sykehjem og er meget syk, men vi tilpasser oss situasjonene, nå er de store gledene å høre på musikk kansje gå en tur i gangen og diskutere historie og se på gamle bilder. Det er de små tingene i hverdagen som teller!

Mandagsklubben må jeg også få si masse positivt om! Vi er da en rekke "gale" ungdommer som samles for å se feite/tynne/blonde/grønne/rosa hoppe og sprette og falle i vannet på wipeout! Vi ler så tårene triller, stapper oss fulle av popkorn og te! NAM! Anbefales på det sterkeste å ta turen innom... to av oss har også for tida strikkedilla.... det siste som for tida er i produksjon i Ellisiv`s strikkeverskted er altså et par sokker, og et teppe (mangler uhvertfall ikke ting å henge fingrene i!) kan legge inn bestillinger direkte til meg på både sitteunderlag og tepper:P men garnet må dere bekoste selv! Ha ei utmerka uka... jada, veit at jeg ikke har følgere på bloggen og sånn (finne ikkje heilt ut koss de greiene der funke?) men hyggelig å høre fra blant annet Susanne som har vært innom og lest eventyret om hvorfor reven ble stubbrumpet!

IDA`s DANS
- en mors fortelling

skrevet av Gunnhild Corwin

Ida`s Dans er en nydelig historie om et ufattelig trist tema, å miste en tenåring, en venn, en kjæreste, en datter, en søster og en flott ungdom. Boka starter med Ida, som er som tenåringer flest og helst ikke vil høre så mye på mamma. Hun har lenge vært forkjølet, og moren hennes presser henne til å gå til legen. De tar mange blodprøver, det alle trodde var en uskyldig forkjølelse viste seg å være LEUKEMI (blodkreft).

Fra denne dagen snues Ida`s og familiens liv på hodet. Ida skal inn på rikshospitalet, få behandling for kreften og må igjennom mange og smertefulle undersøkelser. Store nåler i rygg og armer, operasjoner og det verste av alt (for henne) er at hun mister det nydelige, fyldige håret sitt! Da ser hun virkelig ut som en kreftpasient.

I boka følger vi IDA`s kamp mot kraften, vi følger familien gjennom gleder og sorger. De starter Corwin`s kjøkken, siden Ida ikke vil ha sykehus mat, og sniker seg inn bakveien og gjennom vinduer for å levere maten! En fantastisk fortelling om samholdet i familien. Samtidig som tragedien er en stor del av livet deres, skjer det flotte ting i livene til familiemedlemene... Det kommer et nytt lite familiemedlem til verden, det er et bryllup og Ida forlover seg med kjæresten! Noe som gir henne pågangsmot til å kjempe videre mot kreften! Etter at hun måtte gi opp dansen sin - hennes store liv og drøm, var dette en av tingene som holdt henne opp videre, og gjorde henne bestemt på at kreften skulle hun vinne over!

Etter hvert viser det seg at Ida ikke klarer å kjempe imot kreften lenger, hun blir sykere og sykere og til slutt får hun flytte hjem for å dø omgitt av familie og venner. Det blir en tid for familien der sorg og glede går hånd i hånd - like etter Ida`s død brennes det mange steainlys på rommet hennes og brannalarmen går av.... kjæresten ser ned på Ida og sier "Ida da, kan du ikke være stille - må du virkelig ha oppmerksomhet hele tiden?" det er fantastisk at det går an å si slike ting rett etterpå, for livet og døden går tett oppi hverandre!

En fantastisk bok som anbefales på det sterkeste, du kommer til å le og til å gråte av denne boka, men den er absolutt verdt det! Den viser familiesamhold, venner som tørr å trenge seg på i situasjoner der ingen egentlig vet hva de kan gjøre! Og trøsten du finner av samhold mellom mennesker.

En liten utfording ut fra denne boka: hva gjør du hvis noen av dine venner blir syke, er du der eller stikker du av?

BJØRNEN OG REVEN

Hvorfor Bjørnen er stubbrumpet!

Bjørnen møtte en gang reen, som kom luskende med et knippe fisk han hadde stjålet. "Hvor har du fått det fra?" spurte bjørnen. "Jeg har vært ute å fisket, herr bjørn" svarte reven. Så fikk bjørnen også lyst til å lære seg p fiske, og ba reven si hvordan han skulle bære seg at.
"Det er en simpel kunst for deg" svarte reven, "og den er snart lært. Du skal bare gå ut på isen, hugge deg et hull og stikke rumpa nedi; og så må du holde den der bra lenge. Du må ikke bry deg om at det svir litt i den; det er når fisken biter; dess lenger du kan holde den der, dess mer fiks får du. Og rett som det er, skal du tverrykke opp!" Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt, og holdt rumpa lenge, lenge nedi hullet, til den var frosset vel fast; så tverrykket han den - tvert av, og nå går han der stubbrumpet den dag i dag.

Dagens visdomsord

Livserfaring kommer ikke av hvor lenge du lever, men hva du gjør med det du lærer i livet!

Dagens lille dikt

Dristig som havet av Inger Hagerup

Dristig som havet skulle mitt hjerte være.
Alt skal det løfte mot lyset. Alt skal det bære.
Stormer kan sprenge. Bølger kan skumme og briste.
Alt skal mitt hjerte tåle. Alt - til det siste.

Dypt under dypet ligger min skjebne og sover.
Følger den også havets veldige lover?
FLyter den opp en stormdag som lik imot stranden?
Vil jeg gå under av det? Blir jeg en annen?

Dristi som havet skulle mitt hjerte være.
Alt skal det løfte mot lyset. Alt skal det bære
stolt og urokkelig i flo og fjære.

Kom øve eit nydelitg lite dikt når eg satt å leste te Norsken, og måtte nesten legga det ut. Dette diktet fortelle litt om kordan livet kan gå fra gleder til sorg, og om de tingene som skjer oss. Vi vokser på utfordringer og motganger, og vi vokser på gleder. Det viktiste er å prøve å være positiv, og ha gode venner som støtter oss når livet er vanskelig og når livet er godt. Delt glede er dobbel glede og delt sorg er halv sorg! Men det e jo eingang min tolkning av diktet. Ønske alle ei flotte veka og ei kjekke natt. Anbefale å lesa "godnatt" historien i starten av bloggen min!

På bloggen vil det nok komma ut litt forskjellige dikt og sitater og eventyr siden eg e veldig glad i eventyr og tanker rundt de eg lese, og litt bøker og diverse. Så de som ikkje like bøke eller små historier frabefales på det sterkaste å lesa denne;)

Søndag 29 Mars

Siden jeg har fått meg blogg, så tenkte eg rett og slett at eg sgo skriva litt på an! Igår gjorde eg det som eg lenge har sagt eg sga gjørr! Satt på et utested i stavanger sentrum med strikketøyet mitt! Det va forsvinnande få blikk eg fekk av det, så neste gang får eg vel prøva å setta meg på hall tolv, men det va virkelig ein opplevelse å sitta på Sting (tror eg) og strikke på teppet mitt!

Ellers så har me jo altså snudd klokkå! AO! eg sto då altså opp kl 11 trodde eg, men neida då va jo klokkå allerede blitt 12! skjønne ikkje det" ha klokkå lik allti! Ny kampanje! Ellers anbefales på sterkeste å komma seg ud i det nydelige været! Idag va årets fyste tur uden Jakke!

En sjangse til
novelle fra Elli`s gale univers

«kjære Gud! Jeg er bare 18år, la meg leve!» det var en varm og lys sommerdag, skoleklokkene ringte ut etter siste time. Himmelen er blå og sola blinker lyst, vinden blåser mykt over bjørketrærne, fuglene kvitrer og jeg er fri!

Tidlig på morgenen hadde jeg tigget mamma «vær så snill, la meg få låne bilen mamma, jeg er for gammel til å ta bussen!» Hun gav seg, hadde tross alt brukt tretti tusen kroner på sertifikatet mitt.

Jeg løper over parkeringsplassen, kaster den slitte ranselen min baki den flotte røde bilen til mamma! Snart er jeg bak rattet og suser ut av skolens parkeringsplass. For en fantastisk følelse, jeg er fri som fuglen, har fri til neste morgen klokka åtte, skal kjøre og nyte dagen, været og ikke minst friheten med bil!

Det spiller liten rolle hva som egentlig hendte, jeg gav bilen alt jeg hadde – nøt friheten i fulle drag. Plutselig kom det en dame i veien foran meg, hun beveget seg så ufattelig langsomt med rullatoren sin, jeg svingte unna, kunne jo ikke treffe henne! Jeg så et blink, en trailer kom imot meg, jeg hørte et overdøvende brak. Så ble alt stille, helt stille!

Smerten stakk intenst i hele kroppen min, kroppen vred seg med innsiden ut, og så kjente jeg ikke noe mer, jeg så folk komme strømmende til. Det blinket i blålys, jeg så brannfolka, ambualansearbeideren kom og sto over meg, det kom en lege. «Hvorfor gjør de ingenting», til slutt trekker en politimann et hvitt laken over hodet mitt. Jeg vil skrike «Nei! Ikke gjør det, jeg er jo bare atten år! Jeg har hele livet foran meg! La meg leve!»

Jeg blir lagt på et rom med gule vegger, ligger i en seng, den skal sikkert være varm, men jeg kjenner ingenting. «Hva skal skje nå! Mamma jeg vil hjem» jeg skriker, men ingen hører. Mamma og Pappa kommer inn til meg, de gråter, hvorfor må jeg se mammas øyne i det verste øyeblikket i hennes liv?, lillebror tørr ikke å ta på meg en gang. Hvorfor måtte jeg høre pappas stemme når han ser ned på meg og sier «ja, det er dattera mi»

I begravelsen er det ennå verre, vennene mine kommer forbi den hvite kista mi, de legger nydelige røde roser på den og de gråter. Hvorfor må jeg se dette? Pappa går som om han er en gammel mann, og mammas øyne er røde etter gråten. De bærer meg ut til kirkegården, presten kaster jord over kista mi «fra jord har du kommet, til jord skal du bli» Jeg vil skrike ut «Nei, nei! Jeg vil leve, jeg er jo bare 18år»

«Kjære Gud, vær så snill gi meg en sjangse til, jeg lover deg hvis du bare gir meg en eneste sjangse til skal jeg bli den mest omtenksomme billist i hele verden! Vær så snill Gud – gi meg bare en eneste sjangse til!»

Dagens lille budskap frå meg e då altså : Kjør forsiktig, det e ikkje allti me får ein sjangse te!
Hilsen meg og trygg trafikken min:)

Elli har fått blogg:)

Nå har Elli fått seg blogg! ikkje det at eg vett heilt koss dette her funke! men her vil det komma ut (hvis eg på nogen måde finne ud koss eg sga legga de ud) meir eller mindre interesante liv fra mitt lille "strikkeverksted" som Hans Magnus så omtenksomt har kaldt det! For så vidt bedre enn de andre forslagene som kom inn me "trillinger" eller "mamma" eller "gallege" så blei det ihvertfall greit te slutt:)

Dagen idag har bestått av tidens nye hobby, SVØMMING! for tredje gong denne veka har eg vore i svømmehallen og fått dyppa kroppen i vann, e rett og slett reine for tiå me så mye klor eg sikkert he fått i meg siste veka:P

Nå har eg skreve masse uintressant! Ha ein flotte lørdagskveld, finn på noge aent enn å sitte på blogg! God lørdag